Menneskeheten har nettopp mottatt et 13 milliarder år gammelt lyssignal i verdensrommet

Forskere har nettopp registrert et 10 sekunder langt gammaglimt, datert til bare 730 millioner år etter Big Bang.

Det gir et unikt innblikk i universets tidligste periode.

Den 14. mars 2025 registrerte den fransk-kinesiske satellitten SVOM (Space-based multi-band astronomical Variable Objects Monitor) et kort, men ekstremt energirikt gammaglimt.

Signalet, som varte i rundt 10 sekunder, fikk betegnelsen GRB 250314A og er typisk for kollapsen av en massiv stjerne.

Takket være et raskt internasjonalt samarbeid kunne forskerne snart lokalisere kilden og analysere den i detalj.

Globalt samarbeid og teknologisk presisjon

Mindre enn to timer etter alarmen kunne NASAs Swift-observatorium finne den nøyaktige posisjonen.

Teleskoper på Kanariøyene, i Chile og andre steder bidro til å estimere avstanden, som ble bekreftet ved hjelp av James Webb-romteleskopet (JWST).

Professor Andrew Levan fra Radboud University, som er hovedforfatter av studien, sier

– Bare Webb kunne direkte vise at dette lyset kom fra en supernova, en kollapsende massiv stjerne. Denne observasjonen viser også at vi kan bruke Webb til å finne enkeltstjerner da universet bare var fem prosent av sin nåværende alder, sier han.

I tillegg til å være en rekord i avstand og alder, viste observasjonen også en ekstremt uttalt tidsdilatasjon.

Selv om selve eksplosjonen varte i noen få sekunder, tok det flere måneder å observere supernovaens fulle utvikling, fordi universets ekspansjon forlenget lysets reise og dermed også tidsoppfatningen.

Overraskende likhet med moderne supernovaer

Observasjonen er ikke bare bemerkelsesverdig på grunn av sin alder.

Forskerne hadde forventet at stjerner fra reioniseringsperioden ville ha en annen kjemisk sammensetning med færre tunge grunnstoffer, noe som ville resultere i andre supernovaer.

Men spektroskopiske data fra James Webb avslørte noe overraskende.

Supernovaen er svært lik dem vi ser i dag.

– Vi gikk til oppgaven med et åpent sinn. Og nå viser Webb oss at denne supernovaen ser ut akkurat som moderne supernovaer, sier professor Nial Tanvir fra University of Leicester, som er medforfatter av studien.

Denne oppdagelsen reiser nye spørsmål om hvor raskt universet ble strukturert etter Big Bang, og hvor tidlig kompleks stjernedannelse kunne finne sted.

Observasjonen markerer et teknologisk og vitenskapelig gjennombrudd og tyder på at universets tidlige stjerner kan ha vært mer avanserte enn tidligere antatt.