Farvel til personvernet: AI-briller utløser alarm i Nederland

Et nederlandsk TV-program har skapt stor debatt etter at teknologijournalisten Alexander Klöpping demonstrerte en prototyp av AI-drevne briller som kunne identifisere tilfeldige personer på gaten i sanntid.

Ved å se på forbipasserende gjennom brillene ble personlig informasjon som navn, yrke og profiler på sosiale medier vist direkte i synsfeltet.

Demonstrasjonen viste hvordan brillene kunne gjenkjenne personer uten tilgang til offisielle databaser eller politiinformasjon.

Ifølge Klöpping var formålet med eksperimentet å vise hvor enkelt det er å bruke fritt tilgjengelig teknologi og data til å krenke personvernet.

Brillene brukte offentlig tilgjengelige bilder og informasjon, kombinert med kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning, til å identifisere enkeltpersoner.

Demonstrasjonen har skapt bekymring for om utviklingen av teknologien ligger foran loven.

Muligheter og risiko ved teknologien

Teknologien bak AI-brillene har vært under utvikling i flere år, og den byr på både muligheter og alvorlige risikoer.

På den ene siden kan brillene ha stor verdi i profesjonelle sammenhenger, for eksempel som hjelpemiddel for synshemmede eller til bruk i helsesektoren, der sanntidsinformasjon kan støtte beslutningstaking.

Brillene kan også brukes til navigasjon, oversettelse og til å støtte tekniske eller logistiske oppgaver.

På den annen side har demonstrasjonen avdekket en rekke alvorlige konsekvenser.

Den mest umiddelbare bekymringen er at anonymiteten i det offentlige rom opphører.

Når hvem som helst med briller kan identifisere andre uten samtykke, endres grunnleggende sosiale forhold.

Bruk av ansiktsgjenkjenning uten forhåndsgodkjenning kan også føre til uønsket overvåking og krenkelser av personvernet.

RIP personvernet – AI-briller kan nå gjenkjenne hvem som helst, hvor som helst.

En nederlandsk journalist har nettopp testet et par AI-drevne briller som umiddelbart kan identifisere fremmede på gaten.

Ingen statlig database. Ikke noe politisystem. Bare offentlige data og hyllevare-AI.

Du ser på noen … pic.twitter.com/AUPu2AoekE

– Pascal Bornet (@pascal_bornet) 6. desember 2025

I tillegg utgjør teknologien en risiko for datalekkasje og misbruk, ettersom store mengder sensitiv personlig informasjon må behandles og lagres på en sikker måte.

Eksperter har også pekt på faren for algoritmiske skjevheter, der AI-systemer i økende grad feilidentifiserer personer fra visse demografiske grupper.

Dette kan føre til diskriminering og urettferdig behandling i offentlige og private sammenhenger.

Regulering og fremtidige dilemmaer

I kjølvannet av sendingen har flere eksperter og interesseorganisasjoner uttrykt behov for ny regulering for å håndtere den raske teknologiske utviklingen.

Lovgivning som den europeiske personvernforordningen (GDPR) er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å håndtere de spesifikke utfordringene som AI-briller medfører.

Samtidig reiser demonstrasjonen spørsmålet om hvorvidt teknologi som dette i det hele tatt bør være tilgjengelig for allmennheten.

Bekymringen er at selv om teknologien begrenses eller forbys, vil den være vanskelig å kontrollere så lenge den finnes og er teknisk mulig å bruke.