Global gigant spås konkurs: Ingen sjanse til å overleve

Uroen rundt kunstig intelligens har skutt fart denne høsten. I slutten av oktober advarte teknologigründer og AI-professor Jerry Kaplan i et intervju med BBC om at en fullverdig AI-boble er i ferd med å blåses opp, og at den før eller siden vil sprekke.

Siden den gang har andre røster fulgt etter. Investoren Paul Kedrosky sammenligner situasjonen med årene før finanskrisen i 2007 og påpeker at markedene nok en gang jakter på vekst i en del av økonomien som ingen helt forstår.

Den svenske avisen SvD har snakket med investor Harris Kupperman, som setter det hele enda tydeligere på spissen. Han mener at all begeistringen rundt generativ AI har mistet kontakten med virkeligheten:

• – Alle vet at AI-hypen er galskap. Det er ingen sjanse for at OpenAI vil overleve.

På verdensbasis ble det investert rundt 6.280 milliarder kroner i AI i 2024.

Samtidig er veksten i USA i stor grad drevet av AI-relaterte selskaper, og den amerikanske økonomien har blitt avhengig av at teknologien fortsetter å levere nye gevinster.

Dette har fått både Det internasjonale pengefondet (IMF) og storbanken JP Morgan til å advare om at det er i ferd med å danne seg en boble rundt AI-aksjer.

Professor i finans Jesper Rangvig fra CBS i København påpekte overfor dansk TV 2 i oktober at AI-selskaper nå utgjør en svært stor andel av den samlede børsverdien i USA, og at utviklingen bekymrer ham.

Han mener imidlertid at selv en sprukket AI-boble neppe vil utløse en ny global finanskrise på linje med 2008.

Regningene vokser raskere enn inntektene

OpenAI er verdsatt til rundt 500 milliarder dollar, eller drøyt 5.024 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens mest verdifulle private teknologiselskaper. Men bak den høye prislappen ligger en finansiell situasjon som mange analytikere mener er uholdbar.

Tidligere i år publiserte The Information en gjennomgang av OpenAIs egne prognoser og anslo at selskapet kan stå overfor et underskudd på rundt 14 milliarder dollar innen 2026, noe som tilsvarer rundt 141 milliarder kroner.

Dette kommer i tillegg til at OpenAI angivelig allerede ved utgangen av 2024 var nær ved å gå tom for penger og måtte reddes av en investorredning på nesten 63 milliarder kroner.

I første halvdel av 2025 hadde OpenAI ifølge Medium.com en omsetning på rundt 44 milliarder norske kroner, men endte likevel opp med et nettotap på nærmere 140 milliarder norske kroner.

Selv et mer konservativt estimat fra Financial Times, som ser bort fra deler av det konvertible, gjeldslignende kapitalinnskuddet, gir et halvårsunderskudd på om lag 80 milliarder kroner.

Samtidig planlegger OpenAI investeringer i datasentre i en størrelsesorden som normalt forbindes med statsbudsjetter. Stargate-prosjektet og nye avtaler med chipgiganter beløper seg til rundt 10 000 milliarder kroner over de kommende årene.

Hvis dette regnestykket holder stikk, kan den årlige driften av infrastrukturen alene komme opp i flere tusen milliarder norske kroner, mens OpenAI selv sikter mot en omsetning på rundt 1 300 milliarder kroner.

Tallene får kritikerne til å konkludere med at hver ekstra inntektsdollar koster selskapet mange ganger så mye i nye utgifter, og at løftet om en lønnsom AI-forretning på 2030-tallet ser stadig fjernere ut.

Hvis OpenAI faller, hva skjer med resten?

Kritikken retter seg ikke bare mot tallene, men også mot selve ideen om at generativ KI raskt kan erstatte eller forbedre menneskelig arbeidskraft i stor skala.

En fersk studie fra MIT tyder på at de fleste AI-pilotene som er gjennomført av ulike selskaper, ikke har økt produktiviteten, og i mange tilfeller har gjort arbeidet langsommere. En rapport fra organisasjonen METR kommer til en lignende konklusjon når det gjelder AI-verktøy for koding.

Kjernen er problemet med de såkalte hallusinasjonene, der modeller med stor sikkerhet leverer feil svar.

En forskningsrapport fra OpenAI påpeker at disse feilene ikke forsvinner bare ved å legge til mer data og flere GPU-er.

Forsøk med «aktive» systemer som stiller ekstra spørsmål for å redusere usikkerheten, forbedrer bildet, men gjør driften enda dyrere og undergraver ideen om store besparelser.

Samtidig er de mulige ekstra inntektsstrømmene begrenset. Markedet for avanserte AI-analyseverktøy anslås å være verdt rundt 1 000 milliarder kroner på verdensbasis innen 2030.

Det samme beløpet oppgis ofte som størrelsen på den globale pornoindustrien, som noen AI-aktører ser som en mulig ny inntektskanal via erotiske chatboter.

Selv en dominerende posisjon i slike nisjer vil imidlertid være langt unna de investeringene og driftskostnadene OpenAI allerede har forpliktet seg til.

Ifølge flere estimater har OpenAI rundt 61 prosent av det amerikanske markedet for generativ AI, og selskapet tiltrekker seg en stor andel av de globale investeringene.

Bare i år har ulike venturefond pumpet nesten 1 900 milliarder kroner inn i AI-prosjekter, og OpenAI står for en stor andel av de største avtalene.

Spørsmålet er derfor ikke bare om selskapet selv kan overleve de neste fem til ti årene. Det er også hvor stor skade en kollaps vil gjøre på banker, stiftelser og selskaper som har knyttet fremtidsplanene sine til generativ AI.