Bruker du chatboter i stedet for søkemotorer? Da bør du slutte umiddelbart

Stadig flere skriver spørsmålene sine direkte til en chatbot i stedet for å åpne en tradisjonell søkemotor.

En undersøkelse fra den tyske bransjeorganisasjonen Bitkom med mer enn 1000 deltakere viser at rundt halvparten av de spurte i Tyskland i det minste av og til bruker verktøy som ChatGPT, Claude eller Perplexity i stedet for en søketjeneste, og blant 16-29-åringer er andelen så høy som to tredjedeler.

Problemet er ikke at verktøyene er vanskelige å bruke. Tvert imot er det lett å formulere et spørsmål og få et langt, velformulert svar tilbake. Det kan gi en følelse av trygghet som ikke alltid stemmer i virkeligheten.

Rundt 42 prosent av deltakerne i Bitkom-undersøkelsen sier at de ved flere anledninger har fått direkte feil svar fra en chatbot.

Mange nøyer seg imidlertid med å ta svaret for god fisk. Bare 57 prosent av brukerne sjekker i etterkant om informasjonen faktisk er korrekt.

Det betyr at mange av dem som bruker chatbots i stedet for søkemotorer, risikerer å ta beslutninger på et usikkert grunnlag.

Feilene er ikke små – og de ser ut som fakta

Feilene handler ikke bare om små misforståelser. En analyse fra European Broadcasting Union (EBU) fra oktober 2025 viser, ifølge Chip.de, at rundt 45 prosent av svarene fra populære chatboter inneholder betydelige feil.

Omtrent 700 spørsmål ble testet for de største gratistjenestene, og resultatene var like på tvers av plattformene.

Ifølge EBU er i gjennomsnitt drøyt 17 prosent av svarene direkte feil på viktige punkter, mens ytterligere 31 prosent er unøyaktige.

Dette omfatter områder som nøyaktighet, kildehenvisninger, kontekst og å skille mellom fakta og meninger. Brukeren sitter igjen med svar som virker overbevisende, men som ikke er troverdige.

En del av forklaringen er at chatbotene selv henter inn materiale som allerede er generert av andre AI-systemer. De leser også eldre tekster der informasjonen ikke lenger er oppdatert, og de trekker på mange kilder som ikke nødvendigvis er til å stole på.

Personlige meninger kan ende opp med å bli presentert som fakta. Samtidig er store språksystemer avhengige av statistiske mønstre i tekst og kan finne på detaljer som aldri har eksistert, noe som skaper en ond sirkel.

Ifølge en studie fra Princeton University bestod opptil fem prosent av nye engelskspråklige Wikipedia-oppføringer i august 2024 delvis av AI-generert innhold. Når slike tekster senere brukes som kildemateriale, blir feilene gjenbrukt og forsterket.

“Den første regelen er enkel”

Derfor roper ekspertene nå et tydeligere varsko. Katharina Zweig, professor i informatikk ved Rheinland-Pfälzische Technische Universität Kaiserslautern-Landau, påpeker overfor Frankfurter Allgemeine Zeitung at chatboter bare bør brukes i situasjoner der det ikke er noen alvorlig skade hvis svaret viser seg å være feil.

Det kan for eksempel være for å få ideer til formuleringer, tekstutkast eller en grov oversikt over et tema, som du så selv undersøker nærmere andre steder.

Så lenge du behandler svaret som et utgangspunkt og ikke som den endelige sannheten, er risikoen mindre.

Hvis du derimot bruker en chatbot som en direkte erstatning for en søkemotor, utsetter du deg for en feilrate som ingen vanlig søketjeneste kommer i nærheten av.

Den formelle og selvsikre tonen kan skjule at fakta, kilder og konklusjoner er mangelfulle, og dette gjelder også for søkemotorenes egen AI-funksjon.